Er det lov?

En relativt klar blåmandag. Aldri hatt en lignende dag før, men kan bekrefte at en blåmandag er veldig snart slutt. Den har blitt til tirsdag før jeg rekker å trykke "Lagre". Og nok en gang burde jeg etter all fornuft prioritert litt annerledes. En tidlig kveld kanskje? Og i morgen er det middag med venner. Blir ikke tidligere da heller.

Kunne tenkt meg litt fri. En tur på hytta. Alene. Er i midten av 30-åra og har enda ikke vært på tur alene. Ikke helt alene. Når jeg tenker på det, ikke engang alene bare bikkja og meg selv heller. Har aldri klart det før. Har heller aldri fristet før. Det frister nå. Alene på hytta. Eller kanskje skogen. I telt. Med bål. Hmm... kanskje er det det jeg skal bruke neste mulighet til. En helg alene. I skogen. Med sekk, telt, bål. Uten unger som maser. Uten kone som maser. Kanskje med en bikkje som maser. Ikke helt bestemt meg på den. 

Smarttelefonen blir hjemme. Ikke alltid like smart må jeg innrømme. Den frir meg ikke akkurat fra stresset. Som er ganske fremtredende om dagen. Jeg trives. Trives i jobben. Trives i familien. Trives blant venner. Men. Det er alltid et "men". Jeg har gått på veggen før. Skikkelig. Har vært Supermann. Tok bokstavelig talt løpefart. Nesten med åpne øyne, rett i veggen. Og så ble det svart. Skikkelig svart i 3 måneder. Det er flere år siden, men mørket lusker i det fjerne fortsatt. Fordelen er at jeg ser det nå. Ser at det nærmer seg. Ser at om jeg fortsetter så treffer jeg veggen igjen. Og jeg har ikke tenkt meg dit. Ikke en gang til.

Derfor kanskje en tur. Alene. Alene uten smarttelefonen. Men med sekk, telt, bål, bikkja og ingen.